Non-stimulantia som atomoksetin og guanfacin har vist seg å være effektive i behandling av ADHD hos de som ikke responderer på eller opplever uakseptable bivirkninger av stimulantia. Studier har vist at disse medisinene kan redusere symptomer på ADHD og forbedre fungering og livskvalitet.
I motsetning til preparater som metylfenidat og amfetamin, er ikke atomoksetin sentralstimulerende og dermed ikke klassifisert som et narkotikum. Les mer om atomoksetin i legemiddelhåndboka her.
Sentralstimulerende midler som metylfenidat og amfetaminer virker ved å øke mengden kjemikalier i hjernen som regulerer impulsivitet og hyperaktivitet. Non-stimulerende midler som atomoksetin øker mengden av en annen kjemikal i hjernen som er relatert til konsentrasjon og oppmerksomhet.
Det er imidlertid viktig å konsultere en kvalifisert helsepersonell fileør du starter eller endrer noen type for medisinering.
Disse medisinene virker på andre kjemikalier i hjernen og kan bidra til å forbedre oppmerksomhet og konsentrasjon hos personer med ADHD.
For eksempel viste en metaanalyse av studier at stimulantmedisiner kan redusere symptomer som hyperaktivitet og impulsivitet med opptil 80%. Det er imidlertid viktig click here å merke seg at nyere forskning viser at effekten på oppmerksomhet og læring kan være mer begrenset.
Bupropion er en noradrenalin- og dopaminopptakshemmer. I Norge benyttes bupropion kun for behandling av depressive episoder hos voksne, Adult men internasjonalt brukes det for ADHD hos barn og unge. Les mer om bupropion i legemiddelhåndboka her.
Det finnes flere ulike typer medisiner som brukes til behandling av ADHD. Disse medisinene har forskjellige egenskaper og virkemåter, Adult men alle er rettet mot å øke oppmerksomhet og konsentrasjon samt redusere impulsivitet og hyperaktivitet.
Endringer i dose, bytte av preparat eller avslutning av behandling skal alltid skje i samråd med behandlende lege.
Dette er vist i grafikken ovenfor, der dopamin og noradrenalin (lilla kuler) utveksles i en synapse – kontaktpunktet mellom to hjerneceller. Den fester seg ganske enkelt til avsendercellen og blokkerer.
Stimulerende medisiner er den vanligste behandlingen for ADHD. Disse medisinene inneholder ulike former for amfetaminer og methylfenidater, og de har en stimulerende effekt på sentralnervesystemet.
ADHD er en medfødt utviklingsforstyrrelse som kommer til uttrykk tydeligst gjennom tre kjernesymptomer: impulsivitet, uoppmerksomhet og hyperaktivitet.
Derfor skal medisinsk behandling av ADHD alltid være tilpasset den enkelte pasient, i tett dialog med en psykiater, slik at male kan justere dosen, bytte preparat eller avslutte behandlingen om nødvendig.
I denne artikkelen vil vi gi en grundig oversikt og historisk gjennomgang av de forskjellige ADHD medisintypene som er tilgjengelige på markedet i dag.